Hva er unikt med Kali Sikaran
Treningskonseptene for Kali Sikaran er: Panantukan (filipinsk boksing), Sikaran (blanding av filipinsk kick/thai-boksing), Kadena de Mano (nærkamp), Stickfighting, Daga (knivforsvar) og Dumog (en type filipinsk bryting). I Kali Sikaran er disse konseptene vevd sammen i et komplett og meget effektivt kampsystem. Enhver forbedring i en del av systemet vil også føre til forbedring i de andre delene. I en kombinasjon av trening med tomme hender og våpen vil utøveren utvikle fart, koordinasjon, utholdenhet, styrke og reflekser som bygger oppunder selvforsvar og kampferdigheter. En Kali Sikaran-utøver søker å trene seg til å kunne tilpasse seg enhver situasjon.

PANANTUKAN, filipinsk boksing;
Inkluderer teknikker og strategier tatt fra vestlig boksing. Soning, bensveip og trapping, metoder for å dytte, dra og fastholde gjør Panantukan til en spesiell og effektiv form for boksing. Bruk av albuer, gunting (slag mot nerver/muskler) og checking (kontroll) av motstanderens armer er også mye brukt i Panantukan. Teknikkene trenes både med og uten hansker.
SIKARAN, filipinsk kick/Thai-boksing;
Sikaran kompletterer Panantukan med flere håndteknikker samt spark. Sikaran er lett gjenkjennelig på sitt bevegelsesmønster. En Sikaranutøver trenes i soning og kontroll av avstand. Dette gir utøveren muligheten til å utøve en rekke forskjellige benteknikker. Fra spark mot bena (sipat) til høye spark av Thai-typen samt teknikker med knærne. Tanken bak er å nå motstanderen uten selv å bli berørt.


STICKFIGHTING;
De karakteristiske stokkene (eller machetene) innen filipinsk kampkunst er velkjent blant de fleste kampsportutøvere. Treningen blir utført med en eller to stokker. Denne treningen er meget viktig også for utviklingen av ferdigheter med tomme hender. Ethvert framskritt i utførelsen av stokkteknikker, fører til et framskritt i Kali Sikarans håndteknikker. Trening med stokker forbedrer utøverens bevegelser, soning, koordinasjon og ”flow”-egenskaper. Teknikker som trenes her er angrep, blokkeringer og forsvar, avvæpninger, låser, kast og de velkjente filipinske ”flow”-drillene for å oppøve reaksjon og koordinasjon.
DAGA, knivforsvar
Er Kali Sikarans system for knivkamp. Knivforsvar er en velkjent spesialitet innen de filipinske kampkunstene. Filipinske teknikker for knivkamp har influert politiets og militære knivforsvarsstrategier over hele verden. Før en starter med knivtrening innen Kali Sikaran, bør en gjennomgå kurset Basic Knife Defence for å lære hvordan en bør opptre hvis en blir angrepet med kniv og teorier bak knivtrening.
KADENA DE MANO (“Chain of hands”);
Kadena er nærkampsystemet innen Kali Sikaran. Kadena innebærer korte, raske slag med hender og albuer. Samtidige slag og blokkeringer, slagkombinasjoner og avanserte ”flow”-driller trenes innen dette systemet. Kadene de Mano utgjør et realistisk selvforsvar i et moderne miljø, som f.eks. tar hensyn til situasjoner hvor det er trangt eller vanskelig å bevege seg. Når en trener Kadena er “flow” viktig. Utøveren må kunne reagere fra en avslappet tilstand til fart/kraft i løpet av kort tid.

Litt om progresjonen.
Kali Sikaran vil gi deg selvtillit til å takle en volds situasjon bedre enn om du ikke har trent.
Phase 1 – En grunnleggene fase. Mye av treningen vil bestå av Panatunkan og Sikaran
(Filippinsk boksing og kickboksings metoder). Driller med en og flere stokker. Grunnleggende selvforsvar mot våpen. Målet med Fase 1 er å utvikle studentens koordinasjon og oppmerksomhet samt å lære de grunnleggende prinsipper for pareringer og angrep, både med og uten våpen.

Phase 2 – I denne trenings fasen fokuseres spesielt på å jobbe med flyt og holdning. Her legges det mer vekt på Panatunkan og Sikaran, der kombinasjoner blir mer avansert.
Flere driller Kali Sikaran øves inn. Elevene lærer også Kadena de mano (trapping når avstanden er kort). Til å begynne med er det lite ”Fri sparring” da det meste kjøres mot pads (puter), det som ikke kjøres på pads og puter blir undervist på en slik måte at det bygger opp selvtillit. Etter hvert som den enkelte føler seg trygg nok til å øke intensiteten kan dette gjøres. Når dette skjer er forskjellig fra person til person.
Elevene lærer hvordan å sette sammen spark og slag til en strategi. Å kunne forsvare seg mot et singelt angrep, angrep ved kombinasjon, angrep med å lage åpen ”rom”, Progressivt indirekte angrep og hånd i bevegelses angrep / trapping. Flyten er noe som karakteriserer filippinsk kampsport, og er en hver Kali Sikaran utøvers hjerte nær.
Phase 3-5 –Elevene behersker etter hvert de forskjellige avstands prinsippene.
Spark, boksing, trapping stående og bakke grappling, Lang / kort våpen integrering alle avstandene :

• Spark mot boksing
• Boksing mot trapping
• Trapping mot Grappling
• Grappling mot stokk
• Stokk mot kniv
• Kniv mot kick boksing

Intensiteten vil økes under drillene og sparringen. I de mer avanserte fasene vil eleven lære å få flytt mellom de forskjellige avstandene uten å tenke. Det er nå alt faller på plass.
I slutten av denne perioden, vil hver enkelt elev har masse timer med sparring i de forksjellige avstandene bak seg.
De har sparret mot partnere som er større, sterkere, raskere, mer eksplosive, tregere, svakere, noen med dårlig timing og rytme, noen som var ukordinerte, noen erfarende og noen som var mindre erfaren enn dem selv. Dette har ført dem til den delen hvor dem selvsikkert kan si ”Jeg vet av erfaring hva som fungerer for meg og hva som ikke gjør det”
Etter hvert fokuseres det bla på stående grappling og bakke grappling.

Målet med Kali Sikaran er å utvikle en evnen til å tilpasse seg enhver situasjon. Når eleven har lært og trent på flere prinsipper, driller i hver avstand, har brukt de i forskjellige driller og sparring, har trent mellom å fra de forskjellige avstandene og inn i en ny, trent i forksjellige omgivelser, vil han/hun være erfaren nok til å klare å tilpasse seg.
De fleste tror at Kali Sikaran og andre Filippinske kampsporter bare handler om å ”sloss med stokker.” Rattan stokkene er et av verktøyene som blir brukt i treningen. Mann kan også sparre med stokkene, men det er ikke bare dette Kali Sikaran dreier seg om. Kali Sikaran er like mye basert på våpenløse teknikker som våpen basert trening. Kali Sikaran utøvere er som regel kjent for sin knivforsvars trening, dette grunnet av kniven har alltid hadt en sentral plass i de Filippinsk kultur. Kali Sikaran dekker alle kampavstander, her trenes det i å forsvare seg mot våpenløse angrep samt angrep med våpen. Ved angrep mot våpen, trenes det i å kunne bruke hva som helst som redskap. Det kommer ann på hvor du er og hva som er tilgjengelig. Dette kan være alt en mobiltelefon, stokk, askebeger, en avis til og med en vanlig penn., eller bare tomme hender. I Kali Sikaran undervises det i å se beslektskapet mellom å trene med og uten våpen, det vil si å se at hva du kan gjøre med stokken kan også gjøres uten. Derfor anses Kali Sikaran som en komplett kampsport og ikke bare en stokke kampsport.
Det som skiller Kali Sikaran fra andre kampsporter er ”flowet”. Mange trener ved at en person angriper den, andre kontrer så er det en liten pause og så er det det samme igjen. Kali Sikaran lager små driller som gjør at du angriper og kontrer kontinuerlig i en flytende bevegelse. Teknikkene blir gjort om og om igjen til de er automatisert. Som regel kan de samme driller brukes uansett om du eller motstanderen har våpen. Så man lærer prinsipper og ikke teknikker. Kommer angrepet fra høyre, venstre med eller uten våpen blir det uvesenlig, prinsippene er ment å fungere okke som.

Punong Guro Johan Skålberg er President og Punong Guro Jeff Espinous som Teknisk leder.
For å undervise og ha en fullverdig Kali Sikaran klubb må man ha minimum phase 6 Madunong Guro, dette for å kvalitetssikre stilarten.
Kali Sikaran utøvere bærer forsjellige uniformer, dvs at T-skjortene er forskjellige, der de lavere grader bærer hvit T- skjorte og de høyere graderte instruktører bærer svarte T-skjorter med Røde "oksen". Det er også merker på buksene som angir graden.

I Norge trenes det Kali Sikaran / IKAEF på klubber i Kristiansand, Oslo, Tønsberg, Lillestrøm, Bergen, Trondheim Ørsta, Molde og Moi. Alle klubber er drevet av folk med minimum 1.Dan i en annen stilart.